Abyss’ sine Islandsfarere

Serviceflåten består av fartøyene Fosnafjord og Fosnakongen, og har som oppdrag å drive service på oppdrettsanleggene som ligger i vestfjordene på Island. Oppdrettsanleggene varierer i størrelse og er lokalisert flere steder i vestfjordene, fellesnevneren for alle er at de driver med oppdrettslaks. 

Fosnafjord og Fosnakongen har hvert sitt mannskap på fire, og vi har tatt en prat med tre av mannskapet ombord Fosnafjord om hvordan arbeidshverdagen er.

Turnusarbeid

Det blir lange, varierte og fysiske arbeidsdager for Fosnafjord-mannskapet. Men de trives godt med det. De går opp til tolv timers arbeidsdager i en turnus med fire uker på og fire uker av. 

Vi jobber nå fire uker på, og har fire uker fri. Det er lange arbeidsdager og hardt fysisk arbeid om bord, men vi skal snart gå over til ny turnus på tre uker på og tre uker av, forklarer Emil Brandvik, Skipper på Fosnafjord.

Vi trives veldig godt med arbeidsdagene og oppgavene, sier Åge Fagerheim, matros og ROV-pilot på Fosnafjord.

Og så legger vi jo til kai etter hver arbeidsdag, så da hender det vi tar oss en joggetur eller dypper oss i en såkalt “heitur pottur”, varmekildene på Island, forteller Åge videre.

Om arbeidsdagen blir veldig fysisk hender det at de heller roer ned i messa med en episode eller to fra en serie i lag. 

Mannskapet har blitt en sammensveiset gjeng som tilbringer veldig mye tid sammen, det gir et helt unikt samhold, forteller Emil.

 

Mannskapet på Fosnafjord

Emil Brandvik - Skipper (Skipsfører), 38 år, født, oppvokst og bosatt på Averøy med samboer og to barn. Var først skipper på Fosnakongen, ble skipper på Fosnafjord da den stod ny i 2022. 

Ansvar ombord: Skipsfører, kontorist, dagbokfører, delegerer og motivator.

Åge Fagerheim - Matros, 23 år, fra Smøla.  Startet i Abyss 2020, først to år som lærling og så matros på Fosnafjord fra 2022. 

Ansvar ombord: Kranfører, ROV-pilot og sjefskokk. En eminent alt-mulig-matros som kan brukes til alt.

Jakob Sundet - Motorpasser, 22 år fra Frei. Fosnafjord sin teoretiker og gladlaks. 

Ansvar ombord: Ansvar for å holde båten ved like og at alt snurrer og går i maskinrommet. Er også deltidskokk og med på dekk når anledningen passer seg.

I tillegg har de en overstyrmann som har ansvar for navigering, legge opp ruter og sørger for sikker seilas mellom destinasjoner. Det er viktig å ha noen med ansvar for alt sikkerhetsutstyr på båten, som redningsflåter, brannapparat og nødpeilesendere. 

Med et mannskap på bare fire stykk innebærer det at alle stiller opp og jobber der det trengs, det spiller ingen rolle om man er matros eller skipper. På en båt som dette er det alle mann til pumpene. I tillegg til all “jobben” vi gjør, så lager vi også maten selv, tar oppvask, vasker klær og sengetøy, støvsuger og vasker båten, forteller Emil.

 

Oppdraget

Serviceoppdraget i vestfjordene på Island byr på mange forskjellige oppgaver. Mannskapet må derfor beherske mye forskjellig utstyr og oppgaver på en god måte.

Arbeidsdagen vår starter som regel kl 07, da tar vi løs båten og setter i gang arbeidet for dagen. Arbeidsdagene er veldig varierte, og vi har stort sett planlagte oppdrag. Servicebåtene som Fosnafjord og Fosnakongen er “arbeidshestene” i oppdrettsnæringa, forteller Åge, matros på Fosnafjord. 

Vi gjør alt fra å sette ut nye oppdrettsanlegg, ta opp gamle anlegg, vedlikeholde og kjøre inspeksjon på anlegg. Vi bytter ut komponenter, vasker og desinfiserer merder, og assisterer i avlusningsoperasjoner. Vi gjør stort sett hele spekteret, bortsett fra å håndtere selve fisken, fortsetter han.

Servicebåtene som går i vestfjordene på Island får en oppdragsplan for én måned av gangen.

 

Brakklegging av anlegg

En annen stor oppdragstype Fosnafjord ofte har, er brakklegging av oppdrettsanlegg. Dette er en tidkrevende og viktig oppgave.

Brakklegging av et oppdrettsanlegg skjer etter at en lokasjon har innhøstet all laksen til slakt og før det settes ut en ny runde med laks. Da må hele anlegget, hver krik og krok, vaskes og desinfiseres. Da bruker vi blant annet en ringvasker, en liten flåte med hjul og spyledyser som vi løfter merd-ringen oppå, enkelte plasser spyler vi også for hånd, der det er vanskelig å komme til, forklarer Emil.

Vi rengjør også alle typer komponenter som hanefot, rammetau og ankringsliner. Til slutt desinfiserer vi alt slik at det er fritt for eventuell sykdom, bakterier og marin begroing. Samtidig sjekker vi også at alt på anlegget er slik det skal, koblinger, splinter, sjakler og kjetting og anker.

Når alt dette er gjort og anlegget har ligget brakk en stund er anlegget klart til å ta i mot en ny runde med fisk.

ROV-arbeidet

ROV-en på Fosnafjord blir manøvrert av båtens helt egne ROV-pilot, Åge Fagerheim. Han har fagbrev som ROV-pilot. 

I styrhuset har jeg en egen ROV-kontrollstol. Når vi setter ut nye anlegg er det en rekke krav om dokumentasjon. Blant annet skal alle komponenter posisjoneres og rapporteres, alt fra ankeret, ankringsliner, sjakler og kjetting og posisjonen til merden. Alt dette kjører vi inspeksjon ved bruk av ROV-en, forklarer Åge.

Nylig satt vi ut et veldig stort anlegg i Patreksfjordur, der det var til sammen rundt 60 ankringsliner. Da er vi nødt til å kjøre ROV-en langs med alle disse for å sikre at den er riktig plassert og at alt henger godt sammen, sier matrosen videre.

ROV står for Remotely Operated Vehicle - eller Fjernstyrt undervannsfartøy

Værhardt arbeid

Som nevnt får Fosnafjord oppdragsplan for en måned av gangen, men det er ikke alltid planen kan følges.

Det skal sies at oppdragsplanen fort kan endres. Det er veldig værhardt her på Island og det er heller ingen skjærgård eller dype fjorder å gjemme seg i. Til sammenligning er stort sett alle oppdrettsanlegg i Norge lokalisert i skjermede områder, men her på Island er det rett ut på det åpne hav. Da kan vi bli nødt til å legge til kai frem til været bedrer seg, sier Emil.

Det hender også at de får hasteoppdrag som endrer planen litt. 

Et hasteoppdrag vi fikk for ikke så lenge siden var å “redde” en merd som hadde slitt seg løs ved ankeret på grunn av alt for hardt vær. Vi klarte å få tak i merden og fikk slept den tilbake der den hørte hjemme. Samtidig på grunn av været, var det flere i mannskapet som måtte finne køya si, noen måtte til og med mate krabbene litt, humrer skipperen.

Om båten

Ombord på båten har de stort sett alt de trenger. Det er en hybrid katamaran med en såkalt diesel-elektrisk motor. Båten var nybygd i 2022. 

I båten har vi både messe, bysse, fem lugarer med hver sin dusj og toalett, i tillegg er det verksted, lager, ROV-hangar, motorrom og selvfølgelig styrhuset. Det er en veldig fin båt som vi trives godt på, sier motorpasseren Jacob.

På dekk har vi også en god del utstyr som brukes på stort sett hvert oppdrag. Det er to HS Marine kraner, en på 185 t/m og en på 100 t/m, og så er det to vinsjer på 60t og 10t. Annet dekksutstyr er blant annet plateholdere, haikjeft og taupinner, tvister og tauholdere. Vi har også to tuggervinsjer som kommer til nytte i blant annet fortøyningsarbeid.

Båten er som en slags lommekniv, med mye utstyr til å gjøre mange forskjellige oppdrag.

 

Høres dette ut som en interessant arbeidshverdag? Sjekk vår karriereside for ledige stillinger eller send inn en åpen søknad.